Uforbeholden kjærlighet

UforbeholdenDette overskriftsordet er ikke noe vi ramler bort i så ofte, og det er også meningen. Det å være elsket på en slik måte er gitt oss ved noe stort noe som vi knapt kan fatte. Å si ja i sitt hjerte og i hele seg til Jesus Kristus vil si det samme som om du var helt  alene på et bølgende hav omgitt av vind og vær og uten syn for redning, duppende i sjøen uten et eneste håp om redning, - og så blir det som fyrlyset skinner opp og du kan styre trygt i den retningen og vite: Det er en som vil meg vel, ja, ikke bare det, jeg vil bli tatt vare på og ledes inn i trygge farvann.   Det er uhyre tungt og enormt vanskelig å se på seg selv og vite at en sårt trenger til redning og frelse. Vi er som borger med vanngraver rundt, bygget for uimotakelighet for alt og alle. Ja, verre en det. Vi verken vil eller kan oppnå tanken om at vi trenger til hjelp og frelse. Det bare er slik vi er, orginalt. Vi er altså uforbeholdent uimottakelig i menneskelig forstand. Vi kan lage et annet bilde om hvordan vi er: Vi går på en bred asfaltert vei i livet, beint frem, og det går så greit så, for det meste. Men ved vår side går det en som kaster ord og vilje til oss uten at vi vet om det. Noen på denne veien trakker flott på disse invitasjonene og vandrer freidig videre med hodet høyt hevet. Intet annet skjer. Men så skjer det for noen at de stomper litt i disse ord og og disse viljer, ja, ikke bare det, ord og innhold og vilje for overbevisning begynner å sige inn i en.. Hjertet begynner sitt levende liv av Guds vilje og kraft! Nå startes noe nytt nie for oss. Har du noengang kjørt bil i tykk tykk tåke? Om du så har det så vet du hvor trykkende det er å ikke se mer enn ti meter fremfor bilen. Du kjører faktisk med hjertet i halsen... Så, i ett nu omtrent løser tåken seg opp og landskapet tar form rundt deg og du kjenner hvor godt dette kjennes og vites. Hjertet galloperer ikke lengre, det slår med faste rolige slag i visshet om at du ser. Slik er det når Guds ord åpenbares for oss. Vi får se inn i noe vi ikke før visste om fantes. Og nå er det åpningsordet blir levende for oss - uforbeholden kjærlighet! Elsket, selv som vi er!
Frelsens overbevisning er så stort at en nesten ikke får sagt det riktig til andre. Kan vel den blinde se den soloppgangen dere er sammen om stående ved sjøkanten en grytidlig morgen? Nei. Dette vet du men du gjør ditt beste for å forklare. Men vi strekker ikke til og det vet vi, våre ord er som støvet som blåses vekk av vinden. Dette vet vi og, men vi stanser ikke av den grunn fordi vi vet at det er annen som gjør arbeidet - vi bare sår ut og sår ut, og vet. Det er ikke vi som skal eller kan frelse, det kan bare Gud Fader!
Vi er som stående med kamelen og nålen, vil vi kunne klare å få kanelen gjennom nålens øye? Nei. Ikke tale om. Men Gud kan. Han har en uforbeholden kjærlighet til sønnen Jesus Kristus, og i dette ligger Guds kjærlighet til mennesket. Om mennesket avviser Gud tusen ganger så kommer Gud tilbake igjen for tusendeogen gang! Så lenge solen er her og Gud bestemmer det, så trekker Gud i mennesket med uforbeholden kjærlighet. Det var for deg og meg Jesus lot seg henge på korset. Det var for din og min skyld at Jesus ikke steg ned fra korset og tilkalte titusener av engler til å tjene seg der og da.
Vi aner ikke en promille av den kjærlighet Gud elsker oss med. Men en gang skal dette åpenbares oss og vi skal få kjenne en befrielse vi ikke før visste om fantes. Du ER elsket! Ser du den smale vien? Det er den du skal få gå i Jesu navn.
Herren med deg. Amen. ************************************

Bevegelse

Det som kjennetegner deg er at noe hos deg, i deg, beveger seg. Noe lever, du lever, du er levende.

Bildet her er min hånd som holder fast i armen til mitt yngste barnebarn, og fokuset her er guttens skadede finger m plaster på.. 

Gutten her, Simon, nærmer seg 2 år nå etterhvert og er som et godpust i hverdagen. Hans eldre søsken som er jenter er selvsagt og det, godpust i hverdagen. Det er tre flotte liv kommet inn i vår familie. 

Gud er god. Selvom vi har opplevd å miste barn i familien, så kan jeg få si - Gud ER god. Aldri på denne jord, nå i dette liv kan jeg si at det er i orden å miste noen du er glad i, men arret - såret - er så leget som det kan bli, av Gud. 
Trøsten i dette er tilstede, ellers ville jeg så lett ha anklaget Gud for det vonde. Mange finner en slags trøst i å kunne ha en å anklage for ondt, og da kanskje Gud - for det som skjer, men det vil ikke jeg. 
Ikke er det rett, og ikke vil det hjelpe meg noe som helst. 

<Jeg vil tacka livet> synger Arja Sanoma  (finsk) - men jeg vil heller si - Jeg vil takke Gud - takke Jesus, takke Den Hellige Ånd. 

http://livetogdeg.blogspot.com/p/hel-halv-tomt.html