mandag 17. oktober 2011

Bevegelse

Det som kjennetegner deg er at noe hos deg, i deg, beveger seg. Noe lever, du lever, du er levende.




Bildet her er min hånd som holder fast i armen til mitt yngste barnebarn, og fokuset her er guttens skadede finger m plaster på.. 
Gutten her, Simon, nærmer seg 2 år nå etterhvert og er som et godpust i hverdagen. Hans eldre søsken som er jenter er selvsagt og det, godpust i hverdagen. Det er tre flotte liv kommet inn i vår familie. 

Gud er god. Selvom vi har opplevd å miste barn i familien, så kan jeg få si - Gud ER god. Aldri på denne jord, nå i dette liv kan jeg si at det er i orden å miste noen du er glad i, men arret - såret - er så leget som det kan bli, av Gud. 
Trøsten i dette er tilstede, ellers ville jeg så lett ha anklaget Gud for det vonde. Mange finner en slags trøst i å kunne ha en å anklage for ondt, og da kanskje Gud - for det som skjer, men det vil ikke jeg. 
Ikke er det rett, og ikke vil det hjelpe meg noe som helst. 
<Jeg vil tacka livet> synger Arja Sanoma  (finsk) - men jeg vil heller si - Jeg vil takke Gud - takke Jesus, takke Den Hellige Ånd.